Utkantskultur – hva skjer utenfor storbyene?

From_the_north,_Hammerfest,_Norway

Helt siden befolkningsveksten eksploderte under etterkrigstiden, har byene i Norge vokst med en utrolig fart. Når de første italienske arbeiderne begynte å ankomme på 70-tallet, hadde man allerede problemer i både Oslo og Bergen med å finne nok boliger. På 80-tallet kom en ny strøm med arbeidere fra utlandet, men denne gangen hadde oljepengene begynt å strømme inn. Dermed klarte man å bygge nok boliger i Oslo, Stavanger og Bergen for å romme de nyankomne. Deretter, siden 90-tallet og videre, har det dog gått nedover.

Siden staten ikke hadde råd til å bygge nye boliger i sentrum av storbyene, begynte man å bygge såkalte drabantbyer i utkanten av Oslo, Bergen og Trondheim. Hovedstaden har vært mange skritt foran resten av landet under hele denne utviklinger, og det er nettopp derfor Oslo i dag har den mest omfattende utkantskulturen i Norge. Ti minutter på T-banen fra Jernbanetorget retning øst er nok til å se en skarp kontrast. Blokker preget landskapet. Det er lite aktivitet, få butikker, sliten infrastruktur. Folk som bor her er annerledes fra de som bor i byen. De fleste kjenner hverandre, de holder sammen og vanker på de samme stedene dag inn og dag ut. Utkantskultur har fått utrolig negativ omtale i media, men er alt virkelig så kjipt som avisene skal ha det til? Når man hører om Groruddalen, er det som oftest på grunn av et nytt ran eller drap. Hvorfor ikke skrive om Kulturminnedagene på Grorud eller GranittRock, den store gratisfestivalen?

Ungdom fra Oslo øst har vanskeligheter med å finne jobb på grunn av holdningene til stedet der de bor. For mange er musikk og kunst den eneste veien ut av den onde sirkelen. Kanskje er dette en grunn til hvorfor mange av dagens lovende artister stammer fra nettopp drabantbyer? Madcon, Karpe Diem, Jesse Jones, Samsaya, Aya Romano, Tommy Tee, A-Lee – alle disse fantastiske artistene stammer fra området rundt Oslo, og de har kjempet hardt og lenge for å bli lagt merke til. Staten skal dog ha en tommel opp – mange millioner kroner har blitt investert i ulike utviklingsprogram i drabantbyene, der ungdom har fått prøve seg som filmskapere, musikere, kunstnere og diverse annet.

Vel inne i 2000-tallet har andre storbyer i Norge fått oppleve samme problemer som Stor-Oslo strevde med på 90-tallet. Trondheim, Stavanger, Tromsø og Kristiansand sliter med å mestre utfordringene globaliseringen fører med seg. Folk fra landet flytter inn mot byene, men har ikke råd til å verken leie eller kjøpe bolig. Utveien blir å bosette seg i utkanten av byen, sammen med andre som ser etter et nytt liv. Utkantskultur er definitivt en særegen benevnelse – den skiller seg drastisk fra den stressende tilværelsen i sentrum. Folk i utkanten av byene er mer apatisk, mer avslappet og samtidig mer konservativ – de tar mer vare på seg og sine egne. Media kaller dem for kriminelle gjenger, de kaller seg selv for likesinnede grupperinger. De holder sammen og hjelper hverandre med å nå sine mål. Hva skjer utenfor storbyene? Livet koker. Livet florerer og utvikler seg uavhengig fra byens sentrum.